Kunnskapsgrunnlag

TAORA® bygger på et humanistisk og relasjonelt menneskesyn og kunnskap fra systemisk og relasjonell praksis, familieterapi, samspillsveiledning, organisasjonsutvikling, læring og implementeringsvitenskap.

Rammeverket forener kunnskap om samspill mellom mennesker med forståelse av hvordan ledelse, kultur, organisering og kontekst påvirker mulighetene for samarbeid, læring og utvikling.

TAORA bygger på forskningsbasert kunnskap, erfarings- og praksiskunnskap og bruker- og aktørkunnskap. Disse kunnskapsformene virker sammen, utfordrer og korrigerer hverandre gjennom refleksjon, dialog og erfaringer fra praksis.

Kunnskapsgrunnlaget er organisert i fem hovedområder som samlet belyser sammenhengen mellom samspillskompetanse, organisatoriske betingelser og kontinuerlig praksislæring.

Systemisk, relasjonell og refleksiv praksis

Systemisk epistemologi og relasjonell kompleksitet

TAORA bygger på systemisk epistemologi, med Gregory Batesons arbeid som en sentral faglig forankring. Systemiske perspektiver retter oppmerksomheten mot mønstre, relasjoner og gjensidige påvirkningsprosesser mellom mennesker, organisasjoner og omgivelser.

Handlinger, erfaringer og forståelser undersøkes i lys av sammenhengene de inngår i. Dette innebærer å utforske hvordan samspill formes av kontekst, og hvordan menneskers handlinger samtidig bidrar til å utvikle og endre denne konteksten.

Nyere systemiske perspektiver på relasjonell kompleksitet, blant annet Warm Data, viderefører oppmerksomheten på hvordan mennesker, praksiser og systemer inngår i flere sammenvevde sammenhenger. Ulike kontekster kan gi ulike forståelser av samme situasjon, og utvikling krever oppmerksomhet på forbindelsene mellom dem.

TAORA bygger på denne forståelsen av organisasjoner og fellesskap som levende relasjonelle systemer, der læring og utvikling skjer gjennom gjensidig samspill over tid.

Sosialkonstruksjonisme, narrativ og dialogisk praksis

Sosialkonstruksjonistiske perspektiver er en sentral del av TAORAs kunnskapsgrunnlag. De belyser hvordan mening, kunnskap og forståelser utvikles gjennom språk, relasjoner og sosial samhandling, innenfor historiske, kulturelle og organisatoriske sammenhenger.

Narrativ praksis, særlig utviklet gjennom arbeidet til Michael White og David Epston, bidrar til forståelsen av hvordan fortellinger, dominerende beskrivelser og sosiale forventninger påvirker menneskers identitet, relasjoner og handlingsmuligheter.

Dialogiske perspektiver understreker betydningen av å møte ulike stemmer, erfaringer og forståelser med åpenhet og refleksivitet. Ulike perspektiver kan utfylle, utfordre og korrigere hverandre og bidra til nye måter å forstå og utvikle praksis på.

Disse tradisjonene understøtter TAORAs arbeid med dialog, perspektivøkologi, meningsskaping og refleksiv praksis.

Samspill og relasjonell utvikling

TAORA springer ut av mange års arbeid med familieterapi, foreldrestøtte og samspillsveiledning. Kunnskap fra familie-, par- og samspillsfeltet er derfor en viktig faglig rot i rammeverket.

Samspillsfaglige tradisjoner belyser hvordan trygghet, anerkjennelse, responsivitet, gjensidighet, kommunikasjon og regulering utvikles mellom mennesker. De gir også kunnskap om hvordan samspillsmønstre kan observeres, forstås og videreutvikles gjennom konkret ferdighetstrening og veiledning.

I TAORA forstås samspillskompetanse som kapasitet til å oppfatte, fortolke og respondere på det som skjer mellom mennesker, undersøke egen deltakelse og tilpasse samspillet til mennesker, situasjon og kontekst.

Denne kompetansen har betydning i familier og nære relasjoner, i ledelse og arbeidsliv, i profesjonelle møter og i grupper, organisasjoner og fellesskap.

TAORA viderefører samspillsfaglig kunnskap til nye roller og kontekster, med utgangspunkt i prinsippet om én grunnkompetanse som kan utvikles og anvendes på tvers av livsfaser, fagområder og samfunnsarenaer.

Kultur, mening, makt og institusjonelle relasjoner

Kulturantropologiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver bidrar til TAORAs forståelse av hvordan mennesker skaper mening gjennom språk, tegn, fortellinger, erfaringer og sosial praksis.

Kultur forstås som levende og foranderlig, formet gjennom deltakelse og samspill. Menneskers handlinger og forståelser må derfor undersøkes i lys av deres erfaringer, ståsteder og de kulturelle og sosiale sammenhengene de inngår i.

Perspektiver på makt, sosial posisjon, normer og institusjonelle relasjoner belyser hvordan organisering, kategorier, beslutninger og styringsstrukturer påvirker menneskers handlingsrom og muligheter for deltakelse.

Institusjonell etnografi bidrar særlig til å undersøke forbindelsen mellom menneskers levde erfaringer og organisatoriske prosesser. Dette gir grunnlag for å forstå hvordan beslutninger og strukturer på ett nivå får betydning for praksis på andre nivåer.

TAORA legger vekt på kultursensitivitet, refleksivitet og perspektivøkologi, der ulike faglige, kulturelle, organisatoriske og erfaringsbaserte perspektiver undersøkes i sammenheng.

Kreative, estetiske og kulturelle uttrykk inngår også som ressurser for refleksjon, dialog, meningsskaping og utvikling av relasjonell forståelse.

Relasjonell organisasjons- og samfunnsutvikling

Relasjonell koordinering, kapasitet og organisasjonsutvikling

TAORA bygger på forskning og praksistradisjoner som undersøker hvordan samarbeid, kvalitet og organisatorisk kapasitet utvikles gjennom relasjoner mellom mennesker, profesjoner og organisatoriske nivåer.

Relasjonell koordinering og relasjonell kapasitet retter oppmerksomheten mot betydningen av felles mål, gjensidig respekt, kunnskapsdeling og kommunikasjon for samarbeid og utvikling på tvers av roller, fagområder og tjenester.

Systemisk organisasjonsutvikling bidrar med forståelse av hvordan ledelse, kultur, struktur, ansvar og handlingsrom påvirker samspill, læring og endring.

TAORA knytter denne kunnskapen til kontinuerlig ferdighetstrening, refleksjon og organisatorisk forankring, slik at kompetanse kan utvikles og videreføres i organisasjonens hverdagspraksis.

Styrkebasert organisasjonsutvikling

TAORA bygger på en styrkebasert tilnærming, blant annet inspirert av Appreciative Inquiry, som har røtter i sosialkonstruksjonistisk organisasjonsutvikling.

Denne tradisjonen undersøker hvordan eksisterende ressurser, erfaringer, relasjoner og praksiser som skaper verdi, kan danne grunnlag for videre utvikling.

Anerkjennelse, deltakelse, felles utforskning og samskaping står sentralt, sammen med evnen til å undersøke utfordringer og utviklingsmuligheter i lys av organisasjonens kontekst.

I TAORA innebærer dette å bygge videre på eksisterende fagkompetanse, metoder, programmer og arbeidsformer, og utvikle kapasiteten til å anvende, dele og videreutvikle dem over tid.

Mattering, inkludering og livskvalitet

TAORA bygger på kunnskap om betydningen av å bli sett, anerkjent og oppleve at man har verdi og betydning i relasjoner og fellesskap.

Dette omtales blant annet som mattering og belyser sammenhengen mellom anerkjennelse, tilhørighet, deltakelse, mestring og livskvalitet.

Relasjonelle og organisatoriske betingelser påvirker menneskers muligheter til å bidra, bli hørt og oppleve tilhørighet. Dette har betydning for forebygging av belastning, sosial isolasjon og utenforskap.

TAORA arbeider med å styrke samspillskompetanse, deltakelse og fellesskap gjennom hvordan mennesker møter hverandre, samarbeider og organiserer praksis.

TAORA Kompetansesenter samarbeider med NTNU WellFare – Nordisk forskningssenter for livskvalitet og sosial bærekraft – om faglige perspektiver på livskvalitet, deltakelse og sosial bærekraft.

Relasjonell velferd og sosial bærekraft

Relasjonell velferd bygger på forståelsen av at menneskers livskvalitet og velferd utvikles gjennom samspill mellom individuelle, relasjonelle, organisatoriske og samfunnsmessige betingelser.

Perspektivet retter oppmerksomheten mot samarbeid mellom offentlige tjenester, innbyggere, pårørende, frivillighet, ideelle organisasjoner og næringsliv, og hvordan ulike ressurser og kunnskapsformer kan inngå i felles utviklingsarbeid.

Sosial bærekraft omfatter blant annet deltakelse, likeverd, tilhørighet, sosial rettferdighet og muligheten til å påvirke eget liv og fellesskap.

TAORA knytter relasjonell kvalitet og samspillskompetanse til organisatoriske og samfunnsmessige betingelser for forebygging, livskvalitet og bærekraftig utvikling.

Læring og praksisutvikling

TAORA bygger på praksisbaserte, refleksive, situerte og kulturelle læringstradisjoner, der kunnskap utvikles gjennom erfaring, meningsskaping, aktiv deltakelse, refleksjon og handling.

Læring forstås som en kontinuerlig prosess der mennesker utvikler forståelse og ferdigheter gjennom å undersøke, prøve ut og videreutvikle egen praksis.

TAORAs læringslogikk er:

Oppleve → Forstå → Anvende → Forankre

Tverrfaglige tilnærminger til læring

TAORA kombinerer forskningsbasert kunnskap, erfarings- og praksiskunnskap og bruker- og aktørkunnskap med kulturantropologiske, dialogiske, estetiske og systemiske tilnærminger.

Gjennom observasjon, samtaler, visuelle og kunstneriske uttrykk, refleksjon og praktisk ferdighetstrening utforskes ulike perspektiver, samspill og handlingsmuligheter.

Disse tilnærmingene inngår i TAORAs arbeid med å utvikle forståelse, ferdigheter og kontinuerlig praksislæring.

Meningsskaping og læring

Kulturpsykologiske og narrative perspektiver bidrar til forståelsen av hvordan mennesker fortolker erfaringer gjennom språk, fortellinger og kulturelle sammenhenger.

Ny kunnskap får betydning når den forbindes med eksisterende erfaringer, forståelser og situasjoner. Læring innebærer derfor også å undersøke hvordan ulike mennesker skaper mening, og hvordan denne forståelsen påvirker handling og samspill.

TAORA legger vekt på å gjøre faglig kunnskap forståelig, relevant og anvendbar i ulike relasjonelle, kulturelle og organisatoriske kontekster.

Refleksiv og praksisbasert læring

Refleksive og erfaringsbaserte læringstradisjoner, blant annet knyttet til Kolb og Schön, bidrar til TAORAs forståelse av hvordan erfaring, refleksjon, handling og videre læring henger sammen.

Refleksiv praksis innebærer å undersøke egne handlinger, vurderinger og erfaringer, både mens situasjoner utfolder seg og i etterfølgende refleksjon.

TAORA kombinerer observasjon, samspillsveiledning, ferdighetstrening og refleksjon med utprøving i egen praksis. Erfaringene brukes til å undersøke virkninger, styrke det som fungerer og justere arbeidsformer ved behov.

Læring gjennom deltakelse og praksisfellesskap

Situert og sosial læring bidrar til forståelsen av hvordan kompetanse utvikles gjennom deltakelse i praksisfellesskap, samspill, observasjon, tilbakemeldinger og felles refleksjon.

Læring påvirkes av relasjonene, kulturen og de organisatoriske betingelsene den inngår i. Utvikling av kompetanse innebærer derfor også å utvikle strukturer og handlingsrom for læring mellom mennesker og over tid.

TAORA knytter individuell ferdighetstrening til felles praksisutvikling og organisatorisk læring.

Toveis kunnskapsoversettelse

TAORA bygger på en gjensidig bevegelse mellom forskning, fagkunnskap og praksiserfaringer.

Forskningsbasert og faglig kunnskap gir grunnlag for å forstå, utvikle og kvalitetssikre praksis. Erfaringer, observasjoner og tilbakemeldinger fra praksis bidrar samtidig til ny forståelse, faglig refleksjon og videre kunnskapsutvikling.

Denne toveis kunnskapsoversettelsen er sentral i TAORAs arbeid med læring, lokal tilpasning og kontinuerlig utvikling.

KODEN er TAORAs kulturpedagogikk for å omsette de seks TAORA-dimensjonene til praksis, mens PraksisLab gir en struktur for kontinuerlig ferdighetstrening, refleksjon og praksisutvikling.

PraksisLab bygger også på implementeringsvitenskapens forståelse av iterative læringsprosesser, tilbakemeldinger, utprøving, justering og organisatorisk forankring.

Implementeringsvitenskap og organisatorisk kapasitet

TAORA bygger på etablert implementeringsvitenskap og forskning om hvordan kunnskap, metoder og arbeidsformer tas i bruk, tilpasses, forankres og videreføres i organisasjoner og tjenester.

Implementeringsforskning belyser hvordan ledelse, kompetanse, organisering, kultur, ressurser og kontekst påvirker mulighetene for varig praksisendring.

Sentrale kunnskapsområder omfatter:

  • Implementeringsfaser og -prosesser

  • Kompetanse-, ledelses- og organisasjonsdrivere

  • Kontekst og implementeringsforutsetninger

  • Kunnskapsoversettelse og praksisendring

  • Implementeringsutfall, kvalitet og videreføring

  • Likeverd, kulturell relevans og kontekstuell tilpasning

  • Kontinuerlig læring, evaluering og forbedring

Fra implementeringskunnskap til organisatorisk praksis

TAORA utvikler kompetanse til å anvende etablert implementeringskunnskap i organisasjonens egen kontekst.

Rammeverket knytter implementeringsvitenskap til systemisk organisasjonsutvikling, relasjonell ledelse, samspillskompetanse og kontinuerlig praksislæring.

Dette innebærer oppmerksomhet på hvordan mennesker, relasjoner, ledelse, strukturer og arbeidsformer påvirker implementeringen, og hvordan organisatoriske betingelser kan utvikles for å støtte ønsket praksis.

TAORAs implementeringskompetanse kan anvendes sammen med organisasjonens eksisterende fagkompetanse, metoder, programmer og utviklingsarbeid.

Kontekstuell tilpasning, likeverd og faglig integritet

Implementering skjer innenfor bestemte kulturelle, relasjonelle og organisatoriske sammenhenger.

Kontekstuell tilpasning innebærer å undersøke hvordan kunnskap og praksis kan anvendes i møte med lokale behov, ressurser, erfaringer og rammebetingelser, samtidig som faglig kvalitet og sentrale virksomme komponenter ivaretas.

Kunnskap om likeverd, kulturell relevans og medvirkning bidrar til å undersøke hvem som deltar i utviklingsarbeidet, hvilke perspektiver som får betydning, og hvordan tilpasninger påvirker kvalitet, tilgjengelighet og praksis.

TAORA kobler denne kunnskapen til perspektivøkologi, faglig skjønn og toveis kunnskapsoversettelse.

Implementering som kontinuerlig læring

Varig praksisutvikling krever oppfølging, tilbakemeldinger og muligheter for justering over tid.

TAORA knytter implementeringsarbeid til systematisk ferdighetstrening, refleksjon og læring gjennom PraksisLab. Erfaringer fra hverdagspraksis brukes til å undersøke hvordan arbeidsformer fungerer, hvordan de kan tilpasses, og hvilke organisatoriske betingelser som støtter videreføring.

Slik utvikles kompetanse og organisatorisk kapasitet til å anvende, dele og videreutvikle kunnskap over tid.

TAORA bygger også videre på norsk implementeringskunnskap og praksisnære fagressurser, blant annet Nasjonalt implementeringsnettverk for implementeringsforskning (NIMP) og Implementere.no.

I TAORA-utdanningene arbeider deltakerne med sentrale retninger og rammeverk innen implementeringsvitenskap og trener på å anvende kunnskapen i egen praksis og organisasjon.

Kunnskapsbasert praksis

TAORA bygger på en forståelse av kunnskapsbasert praksis der tre kunnskapsformer virker sammen:

Forskningsbasert kunnskap
Systematisk utviklet kunnskap fra forskning, teori og faglige undersøkelser.

Erfarings- og praksiskunnskap
Kunnskap utviklet gjennom faglig erfaring, praktisk arbeid, observasjon, refleksjon og vurderinger i konkrete situasjoner.

Bruker- og aktørkunnskap
Kunnskap fra mennesker som berøres av praksisen, deres erfaringer, behov, perspektiver og forståelser av egen situasjon.

Kunnskapsformene utfyller, utfordrer og korrigerer hverandre. Kunnskapens relevans og anvendelse må samtidig vurderes i lys av menneskene, relasjonene og de kulturelle og organisatoriske betingelsene den skal virke innenfor.

TAORA legger vekt på perspektivøkologi som en del av kunnskapsbasert praksis. Det innebærer å undersøke hvilke perspektiver som finnes, hvilke som mangler, hvilke som får definisjonsmakt, og hvordan ulike ståsteder og kunnskapsformer påvirker forståelse, beslutninger og handling.

Gjennom kontinuerlig refleksjon, ferdighetstrening og kunnskapsoversettelse utvikles praksis i samspill mellom forskning, faglige erfaringer og kunnskap fra menneskene det gjelder.

TAORA samarbeider med forsknings- og fagmiljøer om kunnskapsutvikling, evaluering og videreutvikling av rammeverket.

Fra forståelse til levende praksis

TAORA samler kunnskapsgrunnlaget i syv gjensidig avhengige kjernekomponenter som knytter sammen samspillskompetanse, organisatoriske betingelser og kontinuerlig praksislæring.

Komponentene virker sammen og gir et helhetlig grunnlag for å utvikle, anvende og forankre relasjonell og organisatorisk praksis.

Les mer om TAORA-rammeverket →

Tillit skapes i relasjoner – forebygging utvikles i hverdagen.