– Tillitsbasert Arbeidsform for Organisatorisk og Relasjonelt Ansvar
Hva er TAORA?
TAORA® er et systemisk og relasjonelt rammeverk for utvikling av samspillskompetanse, relasjonell ledelse, organisasjonsutvikling og implementering.
Rammeverket bygger på forståelsen av at mennesker, relasjoner, praksis og organisatoriske betingelser påvirker hverandre. TAORA knytter sammen samspillskompetanse, organisatoriske betingelser og kontinuerlig praksislæring for å utvikle og forankre kvalitet i hverdagspraksis.
Rammeverket består av syv gjensidig avhengige kjernekomponenter:
Verdigrunnlaget
TAORA-dimensjonene
TILLITT / TRRUSTT™
KODEN
PraksisLab
Implementering og kontekstuell tilpasning
Perspektivøkologi
Sammen gir komponentene et grunnlag for å forstå, utvikle og videreføre relasjonell og organisatorisk praksis på individ-, relasjons-, organisasjons- og samfunnsnivå.
Hvorfor TAORA?
Menneskers muligheter for trygghet, tilhørighet, læring og utvikling formes i samspill med andre og innenfor de kulturelle og organisatoriske rammene de er en del av.
TAORA er utviklet gjennom erfaringer fra familieterapi, samspillsveiledning, ledelse og organisasjonsutvikling, med særlig oppmerksomhet på hvordan kompetanse, relasjoner og organisatoriske betingelser virker sammen.
Rammeverket styrker samspillskompetanse, kontinuerlig praksislæring og organisatorisk kapasitet, slik at kunnskap kan anvendes, deles og videreutvikles over tid. Dette har betydning for forebygging av belastning og utenforskap, og for utvikling av tillit, deltakelse og bærekraftige fellesskap.
Mening, tillit og ansvar utvikles i relasjoner og fellesskap.
TAORA betyr å skape
«Tạo ra» er et vietnamesisk uttrykk som betyr «å skape». I TAORA beskriver det en systemisk og relasjonell prosess der mennesker, relasjoner og organisasjoner utvikles gjennom samspill over tid.
Å skape handler også om å utvikle betingelser for trygghet, mening, tillit, tilhørighet og felles ansvar.
TAORAs systemiske grunnlogikk beskriver denne gjensidigheten:
Kontekst former samspill → Samspill bygger tillit → Tillit muliggjør endring → Endring påvirker kontekst.
Endringer i samspill og praksis påvirker betingelsene for videre læring og utvikling. Slik oppstår nye sløyfer mellom mennesker, organisering og kontekst.
Fra samspill til system – og tilbake
TAORA kobler praksisnær samspillsveiledning med systemisk organisasjonsutvikling.
Samspillet mellom mennesker påvirkes av ledelse, kultur, organisering og handlingsrom. Samtidig bidrar måten mennesker samarbeider, lærer og møter hverandre på, til å forme praksiskultur og organisatoriske betingelser.
TAORA arbeider med denne gjensidigheten på tvers av individ-, relasjons- og organisasjonsnivå, med oppmerksomhet på hvordan erfaringer og perspektiver fra praksis kan bidra til utvikling på systemnivå.
Et systemisk rammeverk utviklet i praksis
TAORA er utviklet med røtter i familieterapi, samspillsveiledning, systemisk praksis og organisasjonsutvikling.
Rammeverket bygger på forskning, faglige tradisjoner og erfaringer fra arbeid med mennesker, familier, tjenester, organisasjoner og lokalsamfunn. Det forener relasjonell og systemisk forståelse med kunnskap om læring, implementering og organisatorisk utvikling.
TAORA oversetter kunnskap mellom forskning og praksis, strategiske og operative nivåer og ulike faglige og erfaringsbaserte perspektiver. Erfaringer fra praksis bidrar samtidig til videre kunnskapsutvikling.
Rammeverket er utviklet av Karianne Nguyen Knudsen med mål om å styrke relasjonell kvalitet, sosial tilknytning og bærekraftige fellesskap gjennom kontinuerlig praksisutvikling.
Les teksten om å skape TAORA →
1. Verdigrunnlaget
- verdier som bygger relasjoner, skaper trygghet og muliggjør transformasjon
TAORAs verdigrunnlag bygger på et humanistisk, relasjonelt og systemisk menneskesyn, der menneskeverd, likeverd, deltakelse og menneskers mulighet til å påvirke eget liv og fellesskap står sentralt.
Verdiene gir retning for hvordan vi møter hverandre, tar ansvar og utvikler samspill, ledelse og praksis i ulike kontekster.
T – Tillit
Grunnlag for trygghet og forebygging.
A – Anerkjennelse
Respekt, raushet og meningsfulle relasjoner.
O – Organisasjonskraft
Ansvarlig organisering og bærekraftig utvikling.
R – Relasjonskompetanse
Samspill, fleksibilitet og handlekraft.
A – Aktivt fellesskap
Deltakelse, samskaping og komplementære perspektiver.
Verdiene utvikles og får betydning gjennom handling, refleksjon og kontinuerlig praksislæring. De gir et felles grunnlag for relasjonell kvalitet, ansvarlig ledelse og bærekraftige fellesskap.
2. TAORA-dimensjonene
– et systemisk perspektiv på samspill, praksis og organisering
TAORA-dimensjonene er den andre kjernekomponenten, og består av seks gjensidig avhengige dimensjoner som retter oppmerksomheten mot forhold som påvirker samspill, praksis, organisering og bærekraft. Dimensjonene danner grunnlaget for analyse, refleksjon, dialog og praksisutvikling på individ-, relasjons-, organisasjons- og samfunnsnivå.
ATMO, ORA og TAO beskriver den relasjonelle kvaliteten som utvikles gjennom samspill.
CORE retter oppmerksomheten mot hvordan relasjonell kvalitet utvikles gjennom praksis, refleksjon og ferdighetstrening.
CONTEXT utforsker hvordan rammer, struktur, kultur og system påvirker samspill og praksis.
ECOLOGY løfter blikket mot helheten og hvordan mennesker, organisasjoner og samfunn inngår i gjensidige og bærekraftige sammenhenger.
Dimensjonene danner grunnlaget for TILLITT / TRRUSTT™, TAORA-koden, PraksisLab, utdanningene og TAORAs arbeid med implementering og kontekstuell tilpasning.
3. TILLITT / TRRUSTT
– en systemisk modell og et forebyggende program for samspillskompetanse
TILLITT/TRRUSTT™ gir et felles språk og syv handlingsorienteringer for å undersøke og utvikle tillit, relasjonell kvalitet og samspillskompetanse.
Områdene omfatter trygghet, integritet, likeverd, lytting, initiativ, troverdighet og transformasjon. De retter oppmerksomheten mot hvordan vi skaper trygghet, ivaretar grenser, anerkjenner menneskers betydning, utforsker perspektiver, tar initiativ, bygger troverdighet og lærer og reparerer gjennom samspill.
TILLITT brukes på individ-, relasjons- og kontekstnivå, både som kompetanse-, arbeids- og veiledningsmodell og som et selvstendig forebyggende program for barn, unge, voksne, familier, grupper og fellesskap.
De syv områdene gir grunnlag for refleksjon, dialog og ferdighetstrening, med rom for ulike erfaringer, perspektiver og faglig skjønn.
4. KODEN
– en kulturpedagogikk for tillitsbasert praksis
KODEN er TAORAs fjerde kjernekomponent og beskriver en kulturpedagogikk for hvordan tillitsbasert praksis utvikles, modelleres, justeres og videreføres gjennom deltakelse i organisasjoner og fellesskap.
Gjennom seks sammenhengende handlinger støtter KODEN ledere og deltakere i å utøve, undersøke og videreutvikle den praksisen de ønsker å skape sammen. Slik blir verdier, relasjoner og samspill ikke bare noe vi snakker om, men noe vi erfarer, praktiserer og gradvis utvikler til en felles praksiskultur.
KODEN forutsetter at praksiskultur utvikles gjennom deltakelse. Ledere modellerer den praksisen de ønsker å utvikle, deltakere lærer gjennom aktiv medvirkning, og erfaringer brukes til refleksjon, læring og kontinuerlig praksisutvikling.
KODEN omsetter TAORA-dimensjonene til praksis:
Se og anerkjenn (ATMO) – oppmerksomhet, anerkjennelse og relasjonell støtte.
Utforsk, oversett og skap mening (ORA) – dialog, refleksjon, oversettelse og samskaping.
Vis ansvar og skap retning (TAO) – formål, ansvar og felles orientering.
Samhandle gjennom TILLITT (CORE) – verdier og intensjoner omsatt til tillitsbasert samspill.
Undersøk egen praksis og juster (CONTEXT) – oppmerksomhet på egen praksis, virkninger og kontekstuell tilpasning.
Reflekter og lær (ECOLOGY) – metarefleksjon, læring og videre utvikling.
KODEN brukes i undervisning, veiledning, ledelse, teamutvikling og daglig samhandling. Den gir en kulturpedagogisk struktur for å omsette verdier, refleksjon og samspill til levende praksis som kan utvikles og videreføres over tid.
KODEN er ikke en lineær oppskrift. De seks handlingene virker sammen og gjentas i kontinuerlige læringssløyfer mellom erfaring, refleksjon og praksis.
5. PraksisLab
– en struktur for kontinuerlig ferdighetstrening og praksislæring
PraksisLab er TAORAs femte kjernekomponent og utgjør rammeverkets struktur for kontinuerlig kvalitetssikring, læring og videreutvikling av tillitsbasert praksiskultur.
PraksisLab bygger på forståelsen av at praksiskultur utvikles gjennom deltakelse. Erfaringer fra hverdagen danner grunnlag for refleksjon, læring, utprøving og videreutvikling, slik at verdigrunnlaget, TAORA-dimensjonene, TILLITT og KODEN kontinuerlig omsettes til levende praksis.
I PraksisLab møtes sertifiserte TAORA Practitioners og TAORA Professionals for å utforske erfaringer, utvikle egen praksis og bidra til å kvalitetssikre hvordan TAORAs rammeverk anvendes over tid.
Arbeidet ledes gjennom KODEN og følger en kontinuerlig læringsprosess der reelle erfaringer fra praksis utforskes fra ulike perspektiver, kobles til refleksjon og læring og tas med tilbake til praksis gjennom utprøving og videreutvikling.
TOPP – Training of Practitioners and Professionals bygger på prinsippene fra Training of Trainers (ToT) og gir en struktur for ferdighetstrening, samspillsveiledning, kompetanseoverføring og kvalitetssikring av praksis.
I TAORA 1 blir deltakerne kjent med PraksisLab gjennom egen deltakelse, refleksjon og ferdighetstrening. Sertifiserte TAORA Professionals har definert bruksrett til å lede PraksisLab og anvende TOPP i veiledning og kompetanseutvikling av sertifiserte TAORA Practitioners. Bruksretten til TOPP omfatter ikke opplæring eller veiledning av personer uten TAORA Practitioner-sertifisering.
PraksisLab støtter systemisk kunnskapsoversettelse og tilbakemeldinger mellom mennesker, fag, team, ledelse, organisasjoner og systemnivå, slik at erfaringer kan føre til læring og justering på tvers av nivåer og kontekster.
PraksisLab bidrar til at tillitsbasert praksis gradvis blir en felles praksiskultur som bæres, videreføres og utvikles av organisasjonen.
Den digitale læringsloggen er et støtteverktøy for kontinuerlig praksislæring underveis i og etter opplæringen. Den kobler erfaringer, refleksjon og utprøving i egen praksis og gjør læring og utvikling synlig over tid.
6. Implementering og kontekstuell tilpasning
– kunnskap, lokal tilpasning og organisatorisk forankring
Implementering og kontekstuell tilpasning er TAORAs sjette kjernekomponent og beskriver hvordan rammeverket forankres, tilpasses og utvikles til en levende praksiskultur i ulike organisasjoner og praksisfelt.
TAORA bygger på forståelsen av at varig utvikling skjer gjennom systemisk samspill mellom mennesker, praksis, organisering og kontekst. Implementering handler derfor ikke bare om å innføre en metode, men om å utvikle organisatorisk og relasjonelt ansvar gjennom deltakelse, læring og kontinuerlig praksisutvikling.
Arbeidet bygger på kunnskapsbasert implementering, der flere kunnskapsformer virker sammen:
forskningsbasert kunnskap
erfarings- og praksiskunnskap
bruker- og aktørkunnskap
Kunnskapen forstås og anvendes i den relasjonelle, kulturelle og organisatoriske konteksten den skal virke i. Kontekstuell tilpasning innebærer å undersøke hvordan kunnskap, praksis og lokale betingelser kan virke sammen uten at faglig kvalitet og integritet går tapt.
Implementeringsforskning viser at varig utvikling krever tydelig forankring, kompetanseutvikling, støtte i praksis og systematisk oppfølging over tid. TAORA bygger videre på denne kunnskapen ved å integrere verdigrunnlaget, TAORA-dimensjonene, TILLITT, KODEN og PraksisLab i en helhetlig utviklingsprosess.
TILLITT gir den relasjonelle handlingskompetansen, mens KODEN gir en kulturpedagogisk struktur for hvordan kompetansen utvikles, omsettes og forankres i praksis.
Implementeringskompetansen er ikke begrenset til implementering av TAORA. Rammeverket utvikler kapasitet til å anvende etablert implementeringskunnskap i møte med organisasjonens eksisterende fagkompetanse, metoder, programmer og arbeidsformer. TAORA bygger dermed broer mellom implementeringsforskning og hverdagspraksis og styrker organisasjonens evne til å arbeide systematisk med implementering på tvers av utviklingsområder.
Hver organisasjon har sin egen historie, kultur, struktur og kontekst. Derfor tilpasses implementeringen lokale behov, ressurser og mål, samtidig som rammeverkets syv kjernekomponenter ivaretas.
Implementeringen skjer gradvis og med aktiv deltakelse fra organisasjonen. Gjennom utdanning, refleksjon og kontinuerlig praksisutvikling arbeides det med å forankre, vedlikeholde og videreutvikle praksis over tid.
TAORA arbeider derfor med en kontinuerlig bevegelse mellom kunnskap, perspektiver, erfaring, handling, refleksjon og kontekstuell tilpasning.
Målet er praksis som er kunnskapsbasert, faglig forankret, lokalt tilpasset og bærekraftig i den konteksten den skal fungere i.
7. Perspektivøkologi – komplementære perspektiver for inkludering, samskaping, innovasjon og bærekraft
Perspektivøkologi er TAORAs syvende kjernekomponent og et gjennomgående prinsipp i rammeverket. Det bygger på forståelsen av at mennesker, profesjoner, fagtradisjoner og organisasjoner ser og fortolker verden fra ulike ståsteder.
Perspektivøkologi undersøker hvilke perspektiver som finnes, hvilke som mangler, hvem som får definere situasjonen, og hvordan ulike forståelser påvirker samspill, beslutninger og praksis. Perspektivene kan utfylle, utfordre og korrigere hverandre og gi grunnlag for ny innsikt.
Likeverdig deltakelse innebærer å ta ulike erfaringer og kunnskapsformer på alvor, samtidig som faglig ansvar, kunnskapsgrunnlag og mulige konsekvenser vurderes. Perspektivenes betydning må forstås i lys av situasjonen, relasjonene og konteksten de inngår i.
Gjennom refleksjon og dialog bidrar perspektivøkologi til å utvikle felles forståelse, faglig skjønn og praksis som ivaretar mangfold, deltakelse og organisatorisk læring.
Perspektivøkologi binder sammen TAORAs øvrige kjernekomponenter ved å holde oppmerksomheten rettet mot sammenhengene mellom mennesker, kunnskap, samspill og organisering.
Systemisk gjensidighet – hvordan kjernekomponentene virker sammen
TAORAs syv kjernekomponenter virker sammen og påvirker hverandre gjensidig. Verdigrunnlaget gir retning, dimensjonene åpner for systemisk forståelse, og TILLITT og KODEN støtter utviklingen av samspill og praksis.
PraksisLab gir struktur for ferdighetstrening, refleksjon og kontinuerlig læring. Implementering og kontekstuell tilpasning støtter organisatorisk forankring, mens perspektivøkologi bidrar til å undersøke hvordan ulike perspektiver, erfaringer og kunnskapsformer påvirker forståelse og handling.
Sammen gir komponentene et helhetlig grunnlag for relasjonell og organisatorisk praksisutvikling.
Å gjøre felles
Å gjøre felles handler om å utvikle felles språk, forståelse og retning for samspill, samarbeid og utvikling, med rom for ulike erfaringer, perspektiver og kunnskapsformer.
Dette gjelder både mellom mennesker og på tvers av fag, tjenester, organisasjoner og samfunnsaktører. Gjennom dialog, deltakelse og perspektivøkologi utvikles sammenheng mellom ulike ståsteder, ansvar og handlingsrom.
Når kunnskap, verdier og erfaringer omsettes til felles praksis, styrkes mulighetene for samordning, læring og utvikling på tvers av nivåer og organisatoriske grenser.
Slik kan felles praksis utvikles, tilpasses og forankres over tid.