– Tillitsbasert Arbeidsform for Organisatorisk og Relasjonelt Ansvar
Hvorfor TAORA?
TAORA er utviklet som svar på noen av de mest sentrale utfordringene i dagens arbeidsliv og samfunn:
økende stress, belastning og relasjonell utmattelse
ensomhet, utenforskap og svekket tilhørighet
fragmenterte organisasjoner og tjenester
tap av mening, tillit og fellesskap
individualisering av utfordringer som også har relasjonelle og strukturelle årsaker
WHO peker på ensomhet og sosial tilknytning som en av vår tids største folkehelseutfordringer. Samtidig viser forskning at kvaliteten på relasjoner, samarbeid og organisatoriske rammer har stor betydning for helse, læring, trivsel og bærekraftig utvikling.
TAORA har fokus på at varige løsninger utvikles gjennom samspillet mellom mennesker, praksis og organisering. Gjennom tillit, anerkjennelse, relasjonskompetanse, organisasjonskraft og aktive fellesskap styrker rammeverket både organisatorisk og relasjonelt ansvar.
Mening, tillit og ansvar utvikles i relasjoner og fellesskap.
TAORA betyr å skape
«Tao ra» er et vietnamesisk uttrykk som betyr «å skape». I TAORA forstås dette som en relasjonell og systemisk prosess hvor mennesker, relasjoner og organisasjoner utvikles gjennom samspill over tid.
Å skape handler ikke bare om å utvikle noe nytt, men om å skape betingelser for at mennesker kan oppleve:
trygghet
mening
tillit
tilhørighet
felles ansvar
TAORA bygger på forståelsen av at kvalitet i relasjoner og organisasjoner utvikles gjennom et kontinuerlig samspill mellom mennesker, praksis og kontekst.
Den sirkulære modellen illustrerer denne utviklingsbevegelsen:
Kontekst former samspill → Samspill bygger tillit → Tillit muliggjør utvikling → Utvikling påvirker kontekst.
Slik beskriver modellen hvordan læring, samarbeid og organisasjonsutvikling kontinuerlig påvirker hverandre og danner grunnlaget for bærekraftig praksis.
Et systemisk rammeverk utviklet i praksis
TAORA er utviklet gjennom arbeid i skjæringspunktet mellom familieterapi, systemisk praksis, kulturantropologi, organisasjonsutvikling og forebyggende arbeid.
Rammeverket bygger på erfaringer fra arbeid med mennesker, familier, tjenester, organisasjoner og lokalsamfunn, og er utviklet for å styrke tillitsbasert samspill, relasjonell kvalitet og kontinuerlig praksisutvikling.
TAORA er ikke utviklet som en enkelt modell eller metode, men som et systemisk rammeverk hvor teori, forskning og praksiserfaring integreres i en helhetlig struktur for læring, refleksjon, implementering og kvalitetsutvikling.
TAORA er utviklet av Karianne Nguyen Knudsen med en visjon om å styrke relasjonell samspillskvalitet, sosial tilknytning og bærekraftige fellesskap i en tid preget av økende kompleksitet, fragmentering og utenforskap.
Hva er TAORA?
TAORA® er et systemisk rammeverk for tillitsbasert samspill, relasjonell kvalitet og kontinuerlig praksisutvikling.
Rammeverket er utviklet for å styrke hvordan mennesker, team og organisasjoner samarbeider, lærer og utvikler praksis over tid. TAORA kan anvendes på individ-, relasjons-, organisasjons- og samfunnsnivå.
TAORA bygger på forståelsen av at varig utvikling oppstår gjennom gjensidig samspill mellom mennesker, praksis, organisering og kontekst. Rammeverkets kjernekomponenter danner et sammenhengende system, hvor hver komponent påvirker og påvirkes av hverandre systemisk. Slik fungerer TAORA som en relasjonell vev for refleksjon, læring, praksisutvikling og kvalitetsutvikling over tid.
Rammeverket består av syv gjensidig avhengige kjernekomponenter:
Verdigrunnlaget
TAORA-dimensjonene
TILLITT / TRRUSTT™
KODEN
PraksisLab
Implementering og kontekstuell tilpasning
Perspektivøkologi
Sammen danner disse et helhetlig system for refleksjon, læring, implementering og kvalitetsutvikling i ulike kontekster.
Les mer om kunnskapsgrunnlaget→
1. Verdigrunnlaget
- verdier som bygger relasjoner, skaper trygghet og muliggjør transformasjon
Verdigrunnlaget er den første av TAORAs kjernekomponenter og beskriver hvilke verdier som preger samspill, ledelse, samarbeid og praksisutvikling.
TAORA har en etisk, humanistisk og systemisk forankring som bygger på forståelsen av at alle mennesker har iboende verdi, ressurser og utviklingspotensial. Utvikling skjer gjennom tillitsbasert samspill, deltakelse og meningsfulle fellesskap – og gjennom relasjonelle, organisatoriske og samfunnsmessige rammer som gjør det mulig å ta disse ressursene i bruk.
Verdiene gir retning for hvordan mennesker møter hverandre, tar ansvar og utvikler tillitsbasert praksis i hverdagen.
T – Tillit
Fundamentet for trygghet og forebygging
A – Anerkjennelse
Respekt, raushet og meningsfulle relasjoner
O – Organisasjonskraft
Bærekraft gjennom ansvarlig organisering i balanse
R – Relasjonskompetanse
Utvikler samspill, fleksibilitet og handlekraft
A – Aktivt fellesskap
Samskapende kultur gjennom komplementære perspektiver
Sammen danner verdiene et felles etisk og relasjonelt fundament for TAORA. De gir retning for utvikling av tillitsbasert samspill, relasjonell kvalitet, ansvarlig ledelse, bærekraftige organisasjoner og aktive fellesskap.
Når verdiene omsettes til handling gjennom refleksjon, samspill og kontinuerlig praksisutvikling, blir de en levende del av organisasjonens kultur og hverdag.
2. TAORA-dimensjonene
– et systemisk perspektiv på samspill, praksis og organisering
TAORA-dimensjonene er den andre kjernekomponenten, og består av seks gjensidig avhengige dimensjoner som retter oppmerksomheten mot forhold som påvirker samspill, praksis, organisering og bærekraft. Dimensjonene danner grunnlaget for analyse, refleksjon, dialog og praksisutvikling på individ-, relasjons-, organisasjons- og samfunnsnivå.
ATMO, ORA og TAO beskriver den relasjonelle kvaliteten som utvikles gjennom samspill.
CORE retter oppmerksomheten mot hvordan relasjonell kvalitet utvikles gjennom praksis, refleksjon og ferdighetstrening.
CONTEXT utforsker hvordan rammer, struktur, kultur og system påvirker samspill og praksis.
ECOLOGY løfter blikket mot helheten og hvordan mennesker, organisasjoner og samfunn inngår i gjensidige og bærekraftige sammenhenger.
Dimensjonene danner grunnlaget for TILLITT / TRRUSTT™, TAORA-koden, PraksisLab, utdanningene og TAORAs arbeid med implementering og kontekstuell tilpasning.
3. TILLITT / TRRUSTT
– en systemisk modell for relasjonell praksis
TILLITT/TRRUSTT er den tredje kjernekomponenten. TILLITT gir språk for kvaliteten i samspillet. Gjennom trygghet, integritet, likeverd, lytting, initiativ, troverdighet og transformasjon utvikles samspillskompetanse som kan reflekteres over, trenes og anvendes i praksis.
TILLITT / TRRUSTT er TAORAs modell for å utforske, utvikle og styrke kvaliteten i samspill mellom mennesker, grupper og organisasjoner. Modellen gir et felles språk for refleksjon, dialog og praksisutvikling.
TILLITT kan anvendes på tre nivåer: som refleksjon over meg selv, som språk for samspill mellom meg og andre, og som analyse av praksis, kontekst og system. Slik knytter modellen sammen personlig utvikling, relasjonell praksis og systemisk forståelse.
Modellen støtter utviklingen av samspillskompetanse og danner grunnlag for refleksjon og dialog på individ-, relasjons-, gruppe- og organisasjonsnivå. Den bygger på en systemisk og kultursensitiv forståelse av hvordan mennesker utvikler trygghet, samarbeid, mening og ansvar gjennom relasjoner og samspill over tid.
Relasjonell kvalitet (ATMO, ORA og TAO) kommer til uttrykk og utvikles gjennom:
praksis og ferdighetstrening (CORE)
rammer, struktur og system (CONTEXT)
helhet og systemisk bærekraft (ECOLOGY)
Relasjonell kvalitet → utvikles i samspill → styrkes gjennom praksis → formes av kontekst → bæres av helheten.
4. KODEN
– en kulturpedagogikk for tillitsbasert praksis
KODEN er TAORAs fjerde kjernekomponent og beskriver en kulturpedagogikk for hvordan tillitsbasert praksis utvikles, modelleres og videreføres gjennom deltakelse i organisasjoner og fellesskap.
Gjennom seks handlinger støtter KODEN ledere og deltakere i å utøve den praksisen de ønsker å utvikle i fellesskapet. Slik blir verdier, relasjoner og samspill ikke bare noe vi snakker om, men noe vi erfarer, praktiserer og gradvis utvikler til en felles praksiskultur.
KODEN bygger på forståelsen av at praksiskultur utvikles gjennom deltakelse. Ledere modellerer den praksisen de ønsker å utvikle, deltakere lærer gjennom aktiv medvirkning, og gjennom kontinuerlig samspill videreføres kulturen over tid.
TAORA-koden omsetter TAORA-dimensjonene til praksis:
Se og anerkjenn (ATMO): Skap trygghet gjennom oppmerksomhet, anerkjennelse og relasjonell støtte.
Utforsk, oversett og skap mening (ORA): Utvikle forståelse gjennom dialog, refleksjon, oversettelse og samskaping.
Vis ansvar og skap retning (TAO): Tydeliggjør formål, forventninger og ansvar, og skap felles orientering i samspillet.
Samhandle gjennom TILLITT (CORE): Omsett verdier og intensjoner til handling gjennom tillitsbasert samspill.
Undersøk egen praksis og dens virkninger (CONTEXT): Undersøk hvordan egen praksis virker i møte med mennesker og kontekst og tilpass den underveis.
Reflekter, lær og reparer ved behov (ECOLOGY): Metareflekter, lær av erfaringene og undersøk hva som bør bevares, videreutvikles, følges opp eller repareres.
KODEN brukes i undervisning, veiledning, ledelse, teamutvikling og daglig samhandling. Den gir en kulturpedagogisk struktur for å omsette verdier, refleksjon og samspill til en tillitsbasert praksiskultur som utvikles, tilpasses og videreføres over tid.
5. PraksisLab
– en struktur for kvalitetssikring og videreutvikling av praksiskultur
PraksisLab er TAORAs femte kjernekomponent og utgjør rammeverkets struktur for kontinuerlig kvalitetssikring, læring og videreutvikling av tillitsbasert praksiskultur.
PraksisLab bygger på forståelsen av at praksiskultur utvikles gjennom deltakelse. Erfaringer fra hverdagen danner grunnlag for observasjon, refleksjon, analyse, utprøving, evaluering og videreutvikling, slik at verdigrunnlaget, TAORA-dimensjonene, TILLITT og KODEN kontinuerlig omsettes til levende praksiskultur.
I PraksisLab møtes sertifiserte TAORA Practitioners og TAORA Professionals for å utforske erfaringer, styrke lederpraksis og sikre kvalitet i hvordan TAORAs rammeverk anvendes og videreutvikles over tid.
Arbeidet i PraksisLab ledes gjennom KODEN. Den kulturpedagogiske tilnærmingen gir en struktur for hvordan erfaringer utforskes, omsettes til handling og videreutvikles til praksiskultur.
Arbeidet i PraksisLab følger en kontinuerlig læringsprosess:
Se og anerkjenn → Erfaringsdeling
Ta utgangspunkt i en konkret erfaring fra egen praksis. Del det som skjedde og beskriv hva du la merke til, hvordan situasjonen ble opplevd, og hva som fungerte godt eller skapte spørsmål.
Utforsk, oversett og skap mening → Reflekter
Utforske erfaringer gjennom dialog og delte perspektiver, og undersøke hvordan ulike forståelser og koder påvirker meningen som utvikles.
Vis ansvar og skap retning → Analyser
Forstå samspillet og konteksten ved hjelp av TAORAs verdigrunnlag, dimensjoner og TILLITT. Tydeliggjøre formål, forventninger, ansvar og mulige handlingsretninger.
Samhandle gjennom TILLITT → Prøv ut
Omsett innsikt til handling i egen praksis.
Undersøk egen praksis og dens virkninger → Videreutvikle
Undersøk hvordan praksisen virker for en selv, andre og fellesskapet, og videreutvikle den på bakgrunn av observasjoner, respons og erfaringer.
Reflekter, lær og reparer ved behov → Evaluer og integrer
Metareflekter over erfaringene, evaluere samspillet og integrere ny læring i videre utvikling av praksiskulturen. Undersøke om noe trenger oppfølging eller reparasjon.
PraksisLab bidrar til at tillitsbasert praksis ikke blir avhengig av enkeltpersoner, men gradvis utvikles til en felles praksiskultur som bæres, videreføres og videreutvikles av organisasjonen.
6. Implementering og kontekstuell tilpasning
– fra rammeverk til levende praksis
Implementering og kontekstuell tilpasning er TAORAs sjette kjernekomponent og beskriver hvordan rammeverket forankres, tilpasses og utvikles til en levende praksiskultur i ulike organisasjoner og praksisfelt.
TAORA bygger på forståelsen av at varig utvikling skjer gjennom systemisk samspill mellom mennesker, praksis, organisering og kontekst. Implementering handler derfor ikke om å innføre en metode, men om å utvikle organisatorisk og relasjonelt ansvar gjennom deltakelse, læring og kontinuerlig praksisutvikling.
Arbeidet bygger på kunnskapsbasert implementering, hvor utviklingen skjer i samspill mellom:
forskningsbasert kunnskap
praksisbaserte erfaringer
kontekstuell tilpasning
Nyere implementeringsforskning viser at varig endring forutsetter tydelig forankring, kompetanseutvikling, støtte i praksis og systematisk oppfølging over tid. TAORA bygger videre på denne kunnskapen ved å integrere verdigrunnlaget, TAORA-dimensjonene, TILLITT, KODEN og PraksisLab i en helhetlig utviklingsprosess.
Hver organisasjon har sin egen historie, kultur, struktur og kontekst. Derfor tilpasses implementeringen lokale behov, ressurser og mål, samtidig som rammeverkets syv kjernekomponenter ivaretas.
Implementeringen skjer gjennom en gradvis utviklingsprosess hvor ledere, medarbeidere og organisasjonen som helhet deltar aktivt. Gjennom utdanning, modellering, refleksjon, PraksisLab og kontinuerlig praksisutvikling utvikles en tillitsbasert praksiskultur som kan forankres, vedlikeholdes og videreutvikles over tid.
Målet er å utvikle en praksiskultur som er faglig forankret, lokalt tilpasset og bærekraftig i den konteksten den skal fungere i.
7. Perspektivøkologi – komplementære perspektiver for inkludering, samskaping, innovasjon og bærekraft
Perspektivøkologi er TAORAs syvende kjernekomponent og et gjennomgående prinsipp i hele rammeverket. Den synliggjør det gjensidige samspillet mellom TAORAs verdigrunnlag, dimensjoner, modeller og arbeidsformer og bygger på forståelsen av at ingen mennesker, profesjoner, fagtradisjoner eller organisasjoner ser hele bildet alene.
Kvalitet utvikles når komplementære perspektiver ikke bare får plass, men får virke på hverandre. Ulike ståsteder kan gjøre forskjellige sider av en situasjon synlige og utfylle, utfordre, nyansere eller korrigere forståelse og praksis. Perspektivene trenger ikke være like, forenlige eller samles i én felles forståelse. Også forskjeller, spenninger og brudd kan gi viktig kunnskap og åpne for læring, utvikling og gjenopprettelse.
Det likeverdige ligger i hvordan mennesker og erfaringene deres møtes, ikke i at alle perspektiver har samme rolle, ansvar eller faglige vekt. Betydningsfullhet innebærer mer enn å få komme til orde. Erfaringer og bidrag må bli lyttet til og undersøkt på en måte som gjør at de kan få reell betydning for forståelsen og det som skjer videre. Hvilken betydning et perspektiv får må kunne begrunnes ut fra situasjonen, kunnskapsgrunnlaget, ansvaret og mulige virkninger.
Perspektivøkologi retter derfor oppmerksomheten mot hva som skjer mellom perspektivene: hvordan forståelser får betydning, hva som blir mindre synlig og om ny kunnskap får påvirke samspill, praksis og beslutninger. Slik bidrar perspektivøkologi til at TAORA forblir et åpent og lærende rammeverk samtidig som det gir grunnlag for refleksjon, kvalitetssikring, samskaping og praksisutvikling.
Perspektivøkologi er utviklet innenfor TAORA som en systemisk og praksisrettet sammenstilling av innsikter fra flere fagtradisjoner. Begrepet er valgt ut fra sin pedagogiske funksjon: å gjøre komplekse sammenhenger mellom perspektiver, samspill, praksis og organisering lettere å forstå, undersøke og handle i. Gjennom TAORAs øvrige komponenter omsettes disse innsiktene til refleksjon, læring og handling i praksis.
Systemisk gjensidighet
TAORAs syv kjernekomponenter utgjør et system av gjensidig avhengige funksjoner. Hver komponent ivaretar en nødvendig del av rammeverket, og det er samspillet mellom dem som skaper helhet, sammenheng og varig utvikling.
Hvis én kjernekomponent mangler eller blir underutviklet, svekkes hele systemets balanse og bærekraft.
Verdigrunnlaget - Verdigrunnlaget gir rammeverket etisk retning og menneskelig forankring. Uten dette reduseres TAORA lettere til metoder og teknikker, uten en tydelig forståelse av hvorfor praksisen skal utvikles.
TAORA-dimensjonene - Dimensjonene gir rammeverket en systemisk orientering. De hjelper oss å se sammenhengen mellom mennesker, praksis, organisering og kontekst. Uten dem blir oppmerksomheten lettere fragmentert.
TILLITT / TRRUSTT™ - TILLITT gir et felles språk for hvordan kvalitet i samspill utvikles, utfordres, repareres og videreutvikles. Uten modellen blir relasjonell kvalitet vanskeligere å utforske og utvikle systematisk.
KODEN - KODEN modellerer arbeidsprosessen og bygger bro mellom forståelse og handling. Uten KODEN vet man hva man ønsker å utvikle, men ikke hvordan dette kan omsettes til praksis, læring og kultur.
PraksisLab - PraksisLab er rammeverkets treningsarena. Her utvikles ferdigheter gjennom kontinuerlig refleksjon, utprøving og praksis. Uten PraksisLab blir kunnskap lettere teori enn levende praksis.
Implementering og kontekstuell tilpasning - Implementering og kontekstuell tilpasning gjør utviklingen varig. Uten denne komponenten blir ny praksis lett personavhengig og vanskelig å forankre i organisasjonens kultur, strukturer og arbeidshverdag.
Perspektivøkologi - Perspektivøkologi holder rammeverket åpent, lærende og i utvikling. Uten denne komponenten øker risikoen for at kulturen blir selvbekreftende og mindre mottakelig for nye perspektiver, samskaping og innovasjon.
Ingen av kjernekomponentene virker isolert. Hver komponent ivaretar en funksjon, men det er samspillet mellom dem som gjør TAORA til et helhetlig system for tillitsbasert praksis, organisatorisk og relasjonelt ansvar.
Å gjøre felles
Felles praksis i TAORA handler ikke om å gjøre likt, men om å gjøre felles.
Å gjøre felles handler om å utvikle et felles språk, en delt praksis og en retning for hvordan mennesker samarbeider og fungerer sammen – der ulike erfaringer, perspektiver og styrker utfyller hverandre.
Når verdier bæres i praksis, ikke bare i språk, utvikles trygghet, mening og sammenheng.
Et felles språk for tillitsbasert samspill
TILLITT/TRRUSTT gir TAORA et felles språk for å utforske, reflektere over og utvikle kvaliteten i samspill mellom mennesker, grupper og organisasjoner.
Gjennom de syv temaene utvikles samspillskompetanse og handlingskompetanse på individ-, relasjons- og organisasjonsnivå.
Sammen med TAORA-dimensjonene og TAORA-koden bidrar TILLITT til å utvikle praksis som er tillitsbasert, kontekstsensitiv og lærende.
